Denne onsdagen har vi flere foredragsholdere. Den som begynner showet er vår egen studieleder Odd Eriksen. Han forteller om endringene i familielivet. Eriksen begynner med å sammenligne dagens lærer med lærerne fra 1950 tallet. Forskjellene i tid er relativ kort, men det har skjedd utrolig mye på den tiden, og Eriksen mente at lærerne blir utsatt for mye større utfordringer i dag.  Dette begrunner han med at dagens barn er mye mer vant til å bli tatt hensyn til, de blir hørt og sett og tatt med på råd.  Eriksen kaller disse barna for forhandlingsbarn, og disse er en del av lærerens hverdag. Tidligere var det mer den tradisjonelle a4 familien hvor avgjørelser ble tatt for barnet og ikke i samråd.

Eriksen hadde fokus på å skape gode læringsmiljøer for elevene, etablerer gode forbindelser med hjemmet og fokusere på det sosiale. Han mente også at det å sette glemmekryss var med på å ødelegge for miljøet i elevgruppa.

Etter Eriksens innlegg kommer to lærer fra Folkvang skole i Halden. Disse har kommet for å fortelle oss litt om skolehverdagen i praksis. De kommer med konkrete tips på hvordan vi skal oppføre oss i visse situasjoner. De kom med eksempler på hvordan vi som lærer bør oppføre oss:

·        Vær en tydelig leder

·         Vær forberedt

·         Forutsigbarhet

·        Et nært hjem-skole samarbeid

·        Voksen koordinering

Vi diskuterte disse punktene og de to lærerne mente at det å fremstå som en tydelig leder er veldig viktig. Hvis man klarer det blir skolehverdagen mye letter fordi elevene innretter seg etter dine beskjeder.

Det å være forberedt er også svært viktig. Bare det å være på plass ved klasserommet før elevene er viktig. Skal du bruke hjelpemidler, sørg for at disse fungerer. Dette vil i undervisningssammenheng føre til at elevene kan få mer tiltro til deg som lærer. Dette kan føre til at du blir en lærer som elevene respekterer, og ser opp til som person.

Forutsigbarhet er viktig for elevene. Det å ha en skolehverdag hvor dagen er mest mulig kjent vil skape trygge elever. Forutsigbarhet gjelder også når elever skal straffes for regelbrudd. Her er det viktig at elevene kjenner til ordensreglementet slik at konsekvensene er forutsigbare. Det å utforme regler var også viktig. Bruk elevene slik at de kan diskutere konsekvenser for brudd på reglementet. Bruker man elevene aktivt i denne prosessen vil de få kjenneskap til reglene med det samme.

Samarbeid med hjemmet er som Eriksen nevnte veldig viktig. Skape en trygghet for elevene, og ikke minst få foreldrene til å delta i barnets utvikling på skolen.

Voksen koordinering er siste punktet og det handler om at alle har en felles enighet om reglene på skolen. Det betyr at alle må kjenne til regler og konsekvenser for straff. Blir reglene håndtert forskjellig begynner elevene å utforske og ting kan skli ut. Derfor er det viktig at det er like regler for alle. Uansett lærer.

Til å avslutte dagen kommer Hans Petter Wille. Han har laget en powerpoint med klasseledelse. Han snakket om definisjoner av begrepet klasseledelse. Han avslutter hele seansen med å snakke om den didaktiske praktisktrekant og dens viktighet.

P1 – undervisningen her og nå

P2 – planlegging

P3 – refleksjon

Bakspeilet

Klasseledelse er lærerens måte å styre skuta på. Dine valg er med på å gjøre deg til den du er. Det er viktig at du som leder er tydelig. Hvis du vakler i dinne valg og ikke er konsekvent, kan elevene fort miste sin tiltro til deg som person og lærer.

Forutsigbarhet er lærerens måte å si til elevene at jeg bryr meg om dere og vil deres beste. Dette er med på å skape gode læringsvilkår.

Vær en selvsikker lærer, en som står foran klassen med kunnskap og glimt i øyet.

Signert Høydahl

Dagens foreleser kommer fra Sarpsborg. Han er utdannet førskolelærer og har senere tatt spesialpedagogikk. Han er også en kjent kulturperson i Sarpsborg. Han har blant annet skrevet og sunget den kjente ishockey sangen Blå bobler. Da er det vel lenger ingen hemmelighet at det er Kai Robert Johansen som er foreleser. Det er ikke hans musikk karriere vi skal snakke om , men om hans kompetanse på adferdsvansker. Han jobber som undervisningsinspektør på Tunhaug skole i Sarpsborg, og en dag i uken er han på Kruseløkka ungdomsskole der han underviser i musikk.  Tunhaug skole er en skole som er tilrettelagt for elever med adferdsvansker.

Forelesningen skulle handle om de elevene som til stadighet er i mediene og på politikernes agenda. De som ingen klarer å gjøre noe med, men stort sett alle har en formening om hva som bør og skal gjøres.

Kai Robert har gjennom sine år i skolen erfart hvordan man skal jobbe med slike barn. Han har funnet ut hvordan han fungerer med de forskjellige elevene, og han legger vekt på at det variere fra person til person. Det han sier og gjør er ingen fasit, men det fungerer for han og elevene.

Det er noen begreper han nevner som svært viktige, et av de punktene er sosial kompetansetrening. Måten de på Tunhaug utfører dette er at de håndhilser på alle elvene når de kommer inn til time. Han mener dette er en fin måte på å se elevene i øynene, og få til en god dialog. Når de spiser jobber de også med denne treningen. Bordskikk og talemåte er fokusert på rundt maten.

Det er mange elever som har en usikker og utforutsigbar skolehverdag. Kai Robert mener derfor at det å lage en forutsigbar hverdag er viktig. Måten han gjør dette på er at han veldig nøye informerer elevene om hva de skal gjøre, hvor de skal, hvilken lærer de skal ha, hvilket rom de skal på neste time og alt som er med på å gjøre skolehverdagen deres forutsigbar. Det å jobbe slik gjør at elevene blir tryggere og som lærer kan man slippe mye uroligheter i hverdagen.

De ”røverstrekene” elevene gjør på Tunhaug blir ikke straffet med utestengelse , fordi mange har blitt straffet slik før. Det som skjer er at det de gjør får konsekvenser, men av en litt annen karakter enn straff. Kai Robert fokuserer på at det skal være riktige og fornuftige konsekvenser.

Videre snakket han om metoder. Det er viktig å skape gode relasjoner når skoleåret begynner. Dette fører til at man i det lange løp kan spare seg for en del konflikter. Han spiller videre på dette med relasjoner og nevner samspillet lærer og foresatte.  Det å dra på hjemmebesøk kan være veldig viktig for mange og gjør at foreldrene kanskje også får en vekker. Telefon samtaler fra læreren betyr ofte en ting. Nå har han/ hun gjort noe galt igjen. Kai Robert mente at det er vel så viktig å ringe hjem for å skryte av elevene.

Det å vite at man skal ha forelesning av Kai Robert var en spennende tanke. Som sarping kjenner jeg litt til han fra lokal tv, radio og diverse forestillinger i byen. Det første man legger merke til med Kai Robert er hans væremåte. Engasjementet, gløden, kommunikasjonen og sjarmen for å nevne noe er egenskaper som kommer tydelig fram når han foreleser. Han byr på seg selv på en morsom og seriøs måte.  Dette gikk som en rød tråd gjennom hele hans forelesning. 

Bakspeilet

Det å ha foredrag av Sarpsborgs store sønn Kai Robert var meget bra. Måten han snakker på med engasjement og gullkorn var veldig morsomt å ta del i.

Typen Kai Robert, mener jeg er den perfekte til å jobbe med barn/ elever generelt. Det er vanskelig å sette fingeren på akkurat hvorfor, men om man er i samme rom så merker man det på kroppen. Han har en utrolig fin holdning og væremåte. Han er morsom, bruker mye humor, men samtidig er han alvorlig på en humoristisk måte. 

Vi må ikke glemme at han var der for å lære oss om elever med adferdsvansker, og han har stor erfaring. Han forteller oss hvordan de jobber på Tunhaug, noe som virker interessant. De jobber med fag, men de legger stor vekt på å lære god gammel folkeskikk. Barn med adferdsvansker er en del av skolehverdagen, og som lærer kan du få utrolig mye å gjøre med slike elever. De kan lage problemer, som kan slite deg ut, men det å bygge relasjoner til elevene gjør alt så mye enklere.

Kai Robert er etter min mening, helt rå når det gjelder å kommuniser med andre. Barn som voksne. Han bør bare oppleves, da skjønner du hvorfor. Maken til god foreleser.

Kai Robert Johansen

Signert Høydahl

Kari Spernes fortsatte sitt foredrag om den flerkulturelle skole. Som sist vil jeg ta for meg tre punkter 

·         Innlemmingsstrategier

·         foreldresamabeid

·         mangfold som ressurs

Innledningen til Kari begynte med at hun leste fra ei bok, teksten handlet en somalisk gutt som bodde på et asylmottak. Han het Mohammed og han bodde der uten foreldre. Han begynte på skolen og hverdagen ble ikke som han hadde ønsket den skulle være. Alt han gjorde og hadde på seg av klær var annerledes en de andre på skolen.  Måten han klarte se på i skolen var gjennom å være tøff.

Det tok 2 år før Mohammed ble gjenforent med moren, og da hun kom til landet fungerte Mohammed som en veileder for henne. Han tok på seg oppgaven, fordi han ville at moren skulle integreres i det norske samfunnet.

Innlemmingsstrategier

Det å komme ny til et land, arbeidsplass, skole har sine utfordringer. I vårt tilfelle handler det jo om å innlemmes i skolen. Det å ha en strategi på hvordan man innlemmer, er viktig å tenke på som lærer. Strategiene man bruker som lærer kan variere fra lærer til lærer. Det er viktig å finne en måte som fungerer for deg og klassen slik at klassemiljøet blir bra.

Innvandrere skal innlemmes i det norske samfunnet, ikke bare i skolen. Det er ikke bare lærerens oppgave å innlemme, men alle i det norske samfunnet.  Det er viktig for samfunnet å assimilere innvandrerne, men er det viktig at de assimiliseres.  Men er det viktig å skape like mennesker? Det å assimiliseres  vil si å gjøres like andre. I hvilken grad skal dette gjøres. Alle som kommer til et nytt land har med seg sine tradisjoner og levemåte. Hvor går grensen  på å bli norsk? Er man norsk når man snakker norsk, eller må man gå i bunad på 17 mai. Er det ikke viktig å ha litt mangfold i samfunnet, ikke bare skape mennesker etter en normal.

Videre presenterte Kari en undersøkelse, som viste oss hvilken innlemmingsstrategi som ga best resultat. Dette var en internasjonal undersøkelse, hvor målet var å finne ut hvordan innvandrerne lykkes i samfunnet.  Undersøkelsen kom fram til at det er 4 typer forskjellige.

Den etniske typen er en person som er dårlig i språk, men helsen er god. De tar liten del i det norske samfunnet, og har få eller ingen venner med norsk bakgrunn.

Integreringstypen er en person som er stolt av sin kultur og har i tillegg ivaretatt sitt opprinnelige språk. Han tar del i det norske samfunnet og står på for å lære seg den norske kulturen. Det er denne typen som kommer best ut i undersøkelsen.

Den nasjonale typen er en person som ikke er like opptatt av å bevare sin kultur og språk. Han er mest opptatt av å bli ”norsk”.

Den diffuse typen er en person som ikke finner sin plass i samfunnet. De havner ofte i bråk og er den gruppen som kommer dårligst ut i undersøkelsen.

Foreldresamarbeid

I barneloven fra 1981 står det at foreldrene har ansvaret i å oppdra sine egne barn. Kari fokuserte på det å få til et godt samarbeid med hjemmet. I løpet av et skoleår skal skolen ha 2 foreldresamtaler eller konferanse timer. Dette er et minimum av hva som er påkrevd, men det er viktig at lærerne tar kontakt også utenom disse samtalene.

Som lærer er det også viktig å tenke på når man tar kontakt med foreldrene. I mange tilfeller blir kun foreldrene kontaktet når barna gjør noe galt. Prøv derfor å gi positive tilbakemeldinger til foreldrene også. Det er mange måter å gi tilbakemeldinger på og være kreativ.

Mangfold som ressurs

På mange av dagens skoler er det et rikt mangfold av nasjonaliteter. Det er derfor viktig å utnytte dette mangfoldet slik at elevene drar kjennskap til sin egen kultur, både inne i klasserommet og ute i friminuttene.  Det kan by på noen problemer når man har mange nasjonaliteter og mange lar seg løse helt greit bare man er løsningsorientert. Det å ha svømming i noen kulturer kan være problematisk når det for eksempel er gutter til stede. Da er det viktig at skolen er klar på hva de skal gjøre når slike situasjoner oppstår og at lærerne har snakket med foreldrene slik at de finner en løsning på problemet. I dagens samfunn hvor vi hele tiden vil få elever fra andre nasjoner er det viktig å være løsningsorientert og se på mangfoldet som en ressurs.

Bakspeilet

Elever fra utlandet tar med seg sin kultur til Norge. Når de kommer hit er det viktig at de tar del og setter seg inn i vår kultur. Samtidig er de viktig at vi også viser at vi bryr seg om de, og respekterer deres kultur og væremåte.

Det kan være mange små utfordringer i forhold til deres kultur, som å vise kropp i gymmen, spise mat på skolekjøkkenet og undervisning i for eksempel rle. Men med et godt samarbeid mellom skole, lærer, elev og foreldre, løser slike utfordringer.

Signert Høydahl

Hva er så en flerkulturell skole?

Kunnskapsdepartementet definisjon fra 2004 er som følger: ”En flerkulturell barnehage og skole kjennetegnes av et personale som ser på det kulturelle og språklige mangfoldet blant elevene, lærerne og foreldrene som en normaltilstand og bygger på dette i sin skoleutvikling.

Forelesningen begynte nettopp med at vi så på hva en flerkulturell skole er. Kari fortalte at mange skoler ikke mener de er en flerkulturell skole, fordi de ikke har utenlandske elever på sin skole. Men som vi ser av definisjonen til kunnskapsdepartementet så trenger det ikke å være flere nasjonaliteter på en skole, for at den skal kalle seg flerkulturell.

Migrasjon

Innvandring har alltid vært et diskutert tema i Norge, og synet på innvandring har variert. På Slutten av 1960 tallet var det behov for arbeidskraft, og i en stortingsmelding fra 1968-69 stod det at vi burde legge til rette for utenlandsk arbeidskraft.  Men i 1975 ble det full stopp, da kom det nemlig en innvandringsstopp som pr dags dato også gjelder. Så fra å ha en veldig positiv holdning til innvandring, fikk pipa en helt annen lyd i 1975 da innvandringsstoppen ble innført. Selv om det er stopp kan det komme arbeidsinnvandring fra EU eller EØS land. Men arbeidere fra land utenfor EU eller EØS kan ikke få jobb i Norge. Det er et lite smutthull, og det handler om ekspertise.

Hvem kommer til Norge i dag og hvilke møter vi i klasserommet?

 I dag er den største gruppen som kommer til Norge arbeidssøkende. Deretter kommer utdanning som igjen blir etterfulgt av gjenforening  og flukt fra forfølgelse , fengsling eller krig.

Norge har forpliktet seg til å ta imot 1000 flyktninger i året. Derfor er det gruppen av flyktninger vi kommer til å møte i klasserommet.

Videre snakket vi om hva en flyktning kunne ”vinne” med å komme til Norge. Det ble mange punkter og nevner her noen:

·         Dekket grunnleggende behov

·         Utdanning

·         Ytringsfrihet

·         Velferdsgoder

Men det er selvfølgelig ikke bare en vinn situasjon for flyktningene. Det er mange ting de taper eller mister på å flykte, og her er noen av punktene som ble nevnt:

·         Familie og venner

·         Eiendeler

·         Selvrespekt

·         Status

·         Kulturen

Kulturforståelse

Norsk kultur. Hva er det?

Norsk kultur er bunad, dugnad, turer i skog og mark. Skiturer i fjellheimen med appelsin og tursjokoladen kvikk lunsj. Men hva som er kultur avhenger fra person til person. Derfor poengterer Kari at det og definerer kultur er vanskelig, fordi alle har en mening om hva kultur er. Hun har definert kultur etter ytre og indre kjennetegn.

Forskjellen på de 2 kjennetegnene er at de ytre går på for eksempel klær, mens de indre går mer på holdninger.

Identitet

Identitet, hvem er jeg? Har noen formet identiteten din? Dette var spørsmål vi arbeidet med. Kari kom med en definisjon på hva identitet er. Den har hun hentet fra Brubaker og Cooper, som har 2 ulike hovedbetydninger som kan være motstridende.

1.      Identitet som en kjerne i selvet – dypt og grunnleggende

2.      Identitet som ustabilt, skiftende og fragmentert preg i opplevelsen av seg selv                                                                                       Brubaker og Cooper (2000)

Mens Thomas Hylland Eriksen har definert identitet ved mange ord. Din identitet kommer fram når man svarer på følgende: navn, hjemsted, nasjonalitet, livsstil, politikk, kjønn, ætt/slekt, språk, familie, klasse, nasjonalitet. Disse ordene skal få fram din identitet, og her vil folk svare forskjellig, fordi ordene blir vurdert forskjellig fra person til person.

Hun snakket også om individuell identitet. Det vil si hvordan en person oppfatter seg selv. Mens kollektive identiteter er hvilke grupper en person føler seg knyttet til.

Jeg vil avslutte med å nevne at Kari var veldig klar på at vi skulle se elevene som en resurs samme hvor de kom fra, og ikke som en representant fra en gruppe.

Alle er vi en resurs.

Som en innledning vil jeg skrive litt om hva dysleksi er. Som en hjelp til dette har jeg brukt dysleksiforbundet sine sider.

Dysleksi er et ord som brukes om uvanlig store vanskeligheter med å lære å lese og skrive. De problemene som gjør det vanskelig å lære lesing og skriving fortsetter ofte inn i voksen alder. Mange lærer seg måter å omgå problemene. Likevel vil voksne dyslektikere ofte kjennetegnes ved at de leser langsomt eller usikkert, skriver enkelte ord feil og strever med å skrive lengre tekster. Mange sliter også med lav selvtillit og manglende tro på seg selv. Dette kan for noen være et større problem enn langsom lesing og skrivefeil. Dysleksi handler ikke bare om problemer. Dyslektikere er like intelligente som andre, og har mange sterke sider. De kan ha god praktiske sans, være kreative og gode til å se helhet og sammenhenger. [1]

Dysleksiforbundet har definert dysleksi på denne måten:

Dysleksi er en spesiell form for lese- og skrivevansker som er forbundet med en svikt i det fonologiske systemet. Selve ordet dysleksi er sammensatt av ordene ”dys” og ”lexia” og betyr rett oversatt ”vansker med ord”. Disse vanskene kan også forekomme hos høyt begavede individer.[2]

Espen Schønfeldt er selv dyslektiker og han begynte med å fortelle litt om sin egen skolegang. Dessverre minnes han ikke skolegangen som noe hyggelig i det hele tatt. Kun det første året følte Espen seg som ”normal” i klasserommet. De resterende årene har vært tunge, og skolehverdagene utviklet seg til å bli et slit. Istedenfor å få støtte fra lærerne, fikk han stadig beskjed om at han hang mer og mer etter de andre i klassen. En lærer gikk så langt og sa at om han jobbet hardt og iherdig i en periode, så kanskje han kunne bli brøytebilsjåfør. Espen hadde overhodet ikke noe ønske om å bli brøytebilsjåfør, drømmeyrket var nemlig elektriker.

Han hadde satt seg et mål og dette målet skulle han nå. Det krevde mye hardt arbeid noe han var innstilt på. Espens vilje og innsats gjorde at han fikk den utdannelsen han ville ha. Han hadde klart å utdanne seg til elektriker og etter det har han fortsatt med å sette seg mål. Blant annet har han også utdannet seg til å bli jurist. For Espen var det viktig å få frem at selv med et ”handikap”, stort eller lite, så er alt mulig bare man har den rette motivasjonen. Derfor kaller han dysleksi et dynamisk handikap.

Espen legger vekt på at han har hatt gode hjelpere i sin utdanning og at disse sammen med motivasjonen har vært avgjørende for han. I denne sammenhengen presenterte Espen en modell som han selv hadde utviklet. Modellen viser hvordan Espen og andre kan oppnå gode resultater på blant annet skolen. Den viser oss sammenhengen mellom motivasjon og innsats og skoleresultatene. Modellen kalles for læringstriangelen.

Han hadde et veldig fokus på at det er viktig med drømmer og at det er viktig at lærerne har kjennskap til disse drømmene. Læreren kan på denne måten hjelpe eleven(e) til å ha det rette fokuset og motivere til videre arbeid. Elever med dysleksi opplever ikke mestringgøyeblikk like ofte som ”skoleflinke”, derfor er lærernes arbeid med motivasjon veldig viktig. Dette gjør jo at dyslektikere krever en annen type motivasjon en ”skoleflinke”

Det å oppdage dysleksi i tidlig alder er viktig påpeker Espen. Dette kan føre til at elevene oppnår bedre resultater tidligere. Espen gikk i 8. Klasse før han klarte å skrive navnet sitt. Dessverre er det slik i den norske skole at alt tar tid, alt for lang tid. Utredning, støtte og midler er ikke noe som er en selvfølge og kan ta år før er på plass. Derfor er det viktig som lærer å stå på for elevene og IKKE tenke på midler skolen har til rådighet. Er du som lærer i tvil, fordi det kan være vanskelig å avgjøre om en elev har dysleksi i ung alder, ta kontakt med andre lærere eller for eksempel dysleksiforbundet.

Magnus Nohr vår IT- ansvarlige på HIØ stod for forelesningen de 2 siste timen. Magnus er selv dyslektiker og har 2 barn som også er det. Magnus brukte tiden på å fortelle litt om sin egne skolesituasjon, hjelpemidler han brukte og programvare vi kan bruke til å tilrettelegge for dyslektikere.

Han viste oss ulike funksjoner i word, powerpoint og andre programmer som letter skolehverdagen til eleven. Det var til og med program som kunne lese ordene for elevene. Dette var dessverre programvare som ikke ble dekket av hjelpemiddelsentralen. Skolene selv er ansvarlige for å skaffe seg slik programvare og det koster ofte mye.

Som de foregående forelesningene har også denne dagen gjort inntrykk på meg, og ikke minst vært veldig nyttig. Dagen var fylt med gode råd og vink til oss som lærere. Råd som skal hjelpe oss til å møte og hjelpe slike elever i skolen. Vær ”framme i skoa”, ta for deg, ikke vent. Husk at det kan ta langt tid før elevene får hjelp. Verdifull tid kan gå tapt om du som lærer ikke følger opp.

Bakspeilet

Dysleksi er en sykdom som kan by på noen problemer, men det fult mulig å leve med. Sykdommen kan for de som har den oppleves som frustrerende og hemmende. Derimot er det ingenting annet en din egen vilje som setter begrensninger for deg. Det som kan virke som hindringer, for eksempel utdanning, handler bare om din egen vilje.

Teknikken har kommet enormt langt, hjelpemidler som pc er fult mulig å få fra hjelpemiddelsentralen. Lydbøker fra biblioteket er et annet tilbud som man kan benytte seg av.

Det er kun du som setter grenser for deg selv.

Signert Høydahl

Forelesningen til Roald Jensen handlet om å gi tilpasset opplæring til alle, ikke bare til noen få. Han la vekt på at det er 2 måter å beskrive tilpasset opplæring, TPO.

Tpo forståelse

Den ene måten han forklarte kalte han smal individualistisk forståelse.  Dette handler om at det er et individuelt opplegg for hver enkelt elev. Denne måten, kalte Jensen for dødens variant. Skal læreren klare å lage et tilpasset opplegg til hver enkelt elev, må han ofre familie, venner osv. Han antydet at de fleste skoler i dag jobber på denne måten.

Den andre måten han forklarte er at man har en bredere forståelse av TPO. Det skal være en kollektiv forståelse og en enighet om hvordan man skal forstå TPO. 

TPO er umulig å unngå som lærer, der for er det et grunnleggende element i skolen. Alle skoler skal på at eller annet vis jobbe med å tilpasse skolehverdagen til elevene. Dette krever mye arbeid fra alle de involverte i skoleverket.  Jensen poengterte at et problem i skolen er at skolene ikke har utarbeidet noe felles mål for TPO, dette fører til at den tilpassede opplæringen ikke får de resultatene de burde fått. Derfor er det veldig viktig at skolen har en felles forståelse om hvordan TPO skal bli gjennomført. Her har skolene et stor forbedringspotensiale.

Arbeidsmåter

Jensen hevder de metodene som skolene og lærer tar i bruk ser ut til å ha veldig begrenset læring på elevene.  Han stiller videre spørsmålstegn ved arbeidsmåtene skolene benytter. Arbeidsplaner, temabasert undervisning, mestringgrupper og intensive kurs er noen av formene som brukes. Arbeidsmetoden avhenger av lærerne. Den måten som blir brukt handler ofte om hvilken metode som læreren føler seg mest komfortabel med. Selv om det skulle handlet om hvilken metode elevene lærere mest av. Dette var veldig viktig at vi som lærer tenkte på, noe Jensen ikke la skjul på.

TPO og spesialundervisning

I skolen hører vi som kjent og nevnt TPO, men også uttrykket spesialundervisning blir nevnt. Dette er 2 uttrykk som fort kan blandes sammen, men det er viktig å skille dem. Akkurat som TPO er spesialundervisning vanlig i skolen. Forskjellen er at TPO skal gjelde for alle elevene på skolen, mens spesialundervisning gis til elever med spesielle behov. For eksempel elever med et handikapp.

3 kriterier for TPO

·         Alle lærer gjennom læringsaktivitetene som læreren tilrettelegger

·         Elevene utvikler forståelse for at læring er viktig for å mestre framtidige livssituasjoner

·         Mangfoldet i skolens fellesskap fungerer som en ressurs som bidrar til læring for alle

Det er viktig å planlegge timene nøye. Timene bør begynne med en god instruksjon, tavlen er her et viktig hjelpmiddel. Skriv opp målet med timen og la det stå der hele timen. Forklar hvordan timen skal gjennomføres, og til slutt bør man ha en liten avslutning, hvor man kan reflektere litt sammen. Dette var veldig viktig mente  Jensen.

Elevene som ressurs

Jensen poengterte at vi ikke må glemme at elevene er en ressurs i skolen.  Det å slippe til elever i læringsprosseser kan være til stor hjelp i klasserommet. Det er viktig at elevene er komfrortable med slike oppgaver.

Avslutning

TPO er et emne vi har brukt veldig mye tid på i pedagogikkundervisningen. Grunnen til det er jo klar. Skolehverdagen handler om TPO og det er derfor viktig at vi som studenter lærer mye om dette.  Jeg vil si at denne forelesningen vinklet TPO på en annerledes måte en tidligere undervisning.  Var mer fokus på at alle skulle ha TPO, ikke bare noen elever. Vi lærte om hvordan lærerne stort sett underviser og om hvilke arbeidsmetoder som fungerer bedre enn andre.  Viktigheten av å bruke elevene som en ressurs. La undervisningen bli effektiv.

Helt til slutt vil jeg avslutte med Roald Jensens definisjon på tilpasset opplæring: ”En skole som fremmer læring, gjennom å legge til rette for og bidra til, at alle lærer og utvikler sitt potensial gjennom deltakelse i et læringsfellesskap.”

Bakspeilet

Dagens undervisning presenterte en annen vinkling på mitt syn til tilpasset opplæring. Måten Jensen presenterte stoffet, og det at han var kritisk til måten skolene arbeidet med TPO er en fin erfaring å ta med seg ut i arbeidslivet.

Det å bevistgjøre at alle skal ha tilpasset opplæring, og at det er forskjell på TPO og spesialundervisning. Spesialundervisning skal gis til elever med spesielle behov.

Det å la Jensen, med sin erfaring ha undervisning med oss er meget bra. Det å få lov til å høre på, og jobbe med han gjør at man helt enkelt lærer mer.

Signert Høydahl

Oppveksten til Terje

Oppveksten til Terje var brutal, han kom fra et alkoholisert hjem. Faren til Terje virket utad som en snill og hyggelig mann, men han hadde en brutal side som preget hjemmet. Det var vold, både fysisk og psykisk som gikk utover hele familien. Moren til Terje ble voldtatt og slått foran Terje og hans søsken. Volden var så brutal at moren en gang fikk brudd på hodeskallen. Dette førte til at hun havnet på sykehus. Faren truet barna til å ikke si noe til noen. Hvis de gjorde det, skulle de bøte med livet. Terje opplevde at faren prøvde å ta livet av han. Han prøvde å drukne Terje, men det gikk heldigvis bra med Terje.

Oppveksten var preget av mye flytting. De var sjeldent lenge på hvert sted. De kunne flytte etter bare 14 dager ,ofte fordi de opparbeidet seg gjeld på stedene de var. Faren til Terje betalte aldri husleie, eller gjorde opp forseg i butikken. Under selve flyttingen flytter moren og barna først, etter en stund kom faren tilbake til familien. De bodde under svært dårlige kår, en låve var hjemmet deres en stund. Renslighet var også et problem, så de var møkkete og luktet vondt stort sett hele tiden. I tiden de flyttet rundt var det ingen i det offentlige som brydde seg noe om forholdene de levde i. Noe av problemet var at de bodde svært kort tid på de fleste steder.

Skolehverdagen

Det var en hverdag som kan nevnes med ord som, maretitt og helvete. Det sier litt om hvordan Terje oppfattet sin skolehverdag. Han hadde ingen forledre som brydde seg ,og det var ingen lærere som sa eller gjorde noe positivt om han. Terje husker 6 lærere, disse brydde seg ikke om han i det hele tatt. De gangene de tok kontakt med han var det for å ta han fysisk og psykis. Terje fikk ikke fred fra noen på skolen. På vei til skolen, på skolen, veien hjem og hjemme mobbet de andre elevene Terje. Livet og hverdagen var rå, brutal og tøff. Dette førte til at Terje allerede som 11 åring begynte å drikke alkohol for å døyve smertene. En av de største nedturene var da han fikk med seg et brev hjem hvor det stod at han var evneveik. Moren lot det gå utover Terje. Hun slo han, fordi hun ikke hadde født og oppdratt en evneveik unge. Skuffelsen og frustrasjonen var stor hos moren. Skolegangen til Terje inneholdt ikke noe positivt, alle årene var preget av mobbing, vold, redsel og bare negativitet.

Livet etter skolen

Da Terje var 16 år dro han til sjøs. En eldre bror hadde vært til sjøs og fortalte hvordan livet ombord var, ikke minst fortalt om den gode maten. Å dra til sjøs krevde et kurs. Terje dro til Borre i Vestfold, noe som også ble noen tunge uker. Pga skolegangen hadde han ikke lært seg verken å lese eller skrive. Derfor ble han satt til å plukke sneiper, feie, vaske toaletter og alle andre dritt jobber. Kurset medførte hverfall 2 positive ting for Terje. Han fikk rene klær, en uniform ikke ulike den de har i sjøforsvaret, og vasket seg daglig. Dette var ingen selvfølgelighet i oppveksten. Terjes første tur til sjøs var til London, desverre gikk det galt for han på en annen tur. Han slo ned en styrmann og fikk aldri seile noe mer. Terjes måte å snakke var ofte med nevene, fordi han ikke hadde lært seg å komunisere på noen annen måte.

Vendingen i livet

16 August 1973, dagen da alt snudde. På vei inn i et skogholt ble hele skogen stille og det ble sterkt lys. Etter det følte han ikke noe trang til å nytte rusmidler. Han ville ta et oppgjør med seg selv og fortiden. 2 dager etter opplevelsen søkte han jobb, den fik han og han var blitt fabrikkarbeider på Torp. 14 dager senere kom møtte han en person som gjorde han kjent med en menighet. Denne menigheten fikk Terje til å føle seg hjemme. Han begynte å lære seg å lese, boken han leste var bibelen. 8 timer hverdag gikk med til trening og det gav resultater.

Terje betemte seg for å oppsøke gamle lærer, elever, naboer, kjøpmenn og det offentlige. Han snakket med alle han kunne og resultatet har blitt en bok som forteller historien om livet hans. Boken er solgt bra og har fått veldig bra kritikk. Terje har tatt vidregåendeskole, fått opphevet at han var evneveik, startet eget malerfirma som sønnene nå driver videre og ikke minst har han jobbet 7 år som lærer i grunnskolen hvor han har undervist fra 1 til 10 klasse. Han er lykkelig gift med kona Grethe og har levd ut barndommen sin etter at den ble frarøvet han som liten.

Aldri for sent å bli et lykkelig barn.

I foredraget fokuserte Terje veldig på de barna i klassen som ofte har utagerende atferdsel. Disse er det opptil 3 av i hver eneste klasse. Dette er barn som opplever psykiske/fysiske trusler og vold i hjemmet. Alkohol, rusmidler kan også være en del av hverdagen. Terje fokuserte også på at det er disse barna som trenger litt mer oppmerksomhet og en lærer som bryr seg. En som de kan snakke med og få et godt forhold til. Dette kan lette litt på skolehverdagen deres. Elever som ofte er verbale, da mener jeg språkbruken kan være slike elever.

Avslutningsvis gikk vi igjennom litt statistikk ang mobbing. Vi så litt på definisjoner av mobbing og hva Dan Olweus sier om mobbing. Vi snakket om nye måter å mobbe på. Bruken av mobil og internett er noen av de nye måtene å mobbe.

Bakspeilet

Terjes bakgrunn er skremmende, og det er vanskelig eller helt umulig å sette seg inn i en slik situasjon. Måten han legger frem historien, og forteller om sine erfaringer setter spor. Det mest skremmende er at i vårt velstående samfunn, så er det barn som opplever slike tragedier som Terje. Som lærer ligger mulighetene til stede for å møte på elever med slike oppvekstvilkår. Terje mener det kan være opptil 3 elever i hver eneste klasse, men det at de vokser opp slik som Terje gjorde håper jeg ikke er mulig i dagens samfunn.

Det er dessverre slik at mange barn vokser opp med foreldre som har rusproblemer. Mange av disse klarer å skjule sitt forbruk, og kan virke tilsynelatende som en kjernefamilie. Det er viktig at du som lærer følger med, både på elevens klær og oppfølgningen barnet for hjemmefra i form av lekser og møter. Samtidig må det være en av de vanskeligste oppgavene en lærer har, det å varsle om mulig brudd på omsorg. Men det er viktig at du bryr deg, og det er alltid noen som kan hjelpe deg i slike situasjoner.

Det er dessverre mange barn som ikke har trygge og stabile oppvekstforhold, men jeg håper at ingen kommer til å oppleve det som Terje har gjort. Barn skal være lykkelige fra de blir født, og de skal aldri oppleve å si:

DET ER ALDRI FOR SENT Å BLI ET LYKKELIG BARN

Signert Høydahl